Vi va kun lich kommen hjem, så tau vi da te Romø

f4a526f3-7a63-4490-a74f-49d8778c1797a25b1aa3-def9-4f79-b8a0-b2af950a5680 4db337a5-579c-4958-80b5-ccbf0bc5bd25 36ca864f-0bf8-4b76-8954-f250637f491c 90c4fc63-c5bf-4f65-b343-f83ecdf87491Jo vi kom da hjem synda morn e klok lidt i fie, me e flyve fra Mallorka, o man ka sefølle it sån richte sau i e flyve, måske en halv tim, så e man da e lidt sævne e rest af e dau. En pangsjoneret lære sat da ve siin af mæ, ja det va jo det me, at den va tre fjæng stoun forsinke, o han skul gern te brons e klok ti, o så måt æ lich fortel ham, at vi sku køj te Gråsten. “Nåh øhh det er da ret langt, tar det ikke et en fire fem timer ?” Han va jo københavne, så hva ve han da om det. Nej, soi æ, godt tre time så e vi da hjemm.

Æ va nau stolt da hun sust rundt i den røj kjyvl. Vi fandt da o nau kastanjette, så no ska hun vist te o øjf sæ.😅☝️

For lich o kom tebach te e Mallorka tue, så hej e kje´k Santa Eulalia, det e et græsk pichenaun,  som betye “veltalende”,  Eulalia fra Barcelona,  handle om en 13 årich pich fra Barcelona, som lei e matyrdøj, hvo edde hinnes sjæl fløj som en du´, te himmels. Hun blev føst sådden i en tynd´, hvo det blev stokken kniv´i og rulle nei a e ga. E rest vil æ it skryv om, for det e o bø´n som løs min blog.

En gammel forfatte, Henrik Pontopidan, født ca hunne år fø mæ,  hæ skrævn en historie som han kålle e knokkelmand. O ham o e kuun kålle des dædde for Eulaia. Det e faktisk en goi historie, som handle om, hvodan de læue e liv, som galt fatte folk, men kømme ve o knokkel, te o blyv velhauen.

Vi fek lich saue et par time, da vi kom hjem, o så sust vi da af te Romø, for det var fin solskin, o så ska man da it sit hjem o kukkelu´.  Det va lich nau for e huun, som Musse saie,  for den sust da op o neje i e klidde, o vos e bach edde.

Nåh ja, så sku vi da lich ha e kaffe å Hattesgaard. Det e lich e prik æue e i, for det e hygle, o så ka man lich få et godt styk kach te, hjemlaue.

Å e ferie fek vi nau sjau idée, føst vil vi ha flyt sauvæ´ls, o så snakke vi om o lau en lille butik, me lidt retro, antik o hva vi essen ka fin å. Så vi ska nok få e ti te o gå, men det blyve føst hen å e somme.

E jaus va vi lich nei eue e græns, o fek audens ma, ve e græge´, nei ve e Citypark. Det e billich og smache tombe godt.

Nåh ja, så e sån ferie e jo it ren slanke kur, så vi vil te o spis e lidt meie sundt, no he i e fremti. Ja e robeie saft, blyve da bæ o bæ, no ka Musse næsten o drik´et. Ja selv e præst e begyndt o køjf sund ting, for han hæ sefølle o godt af, o få nau sundt o spis.

Vi ska te o drik roibos, o hibiskus te, o spis joueskokke, o e sålt e fra Himalaya. No he i weekend, skal æ nok præu o skryv å min blog, va det ålt e godt for. Sefølle ska ma o ha nau mosjon, så vi sus da rundt me e huun, o så vil vi præu op å e golfbaan, o se om det e nau for Musse, inn for den næmest fremti.

Æ slutte he´.

O tak for e dau. Åll min søjde venne.

Vi var kun lige kommet hjem  så tog vi da til Rømø.

Ja vi kom da hjem søndag morgen, klokken lidt i fire. med fly fra Mallorca, og man kan selvfølgelig ikke sådan rigtig sove i flyet, måske en halv time, så man er lidt søvnig resten af dagen. En pensioneret lærer sad ved siden af mig, ja det var jo det med at den var tre kvarter forsinket, og han skulle da gerne til brunch klokken ti, så måtte jeg lige fortælle ham, at vi skulle køre til Gråsten. Nåh øhh, det er da ret langt, tar det ikke en fire fem timer? Han var jo Københavner, så hvad ved han da om det. nej, sagde jeg godt tre timer, så er vi da hjemme.

Jeg var mega stolt da Musse drønede rundt i den røde kjole. Vi fandt da også nogle kastanjetter, så nu vil hun vist til st øve sig.

For lige at komme tilbage til Mallorca turen, så hed kirken Santa Eulalia, som er et græsk pigenavn, og betyder “veltalende”. Eulalia fra Barcelona,  handler om en 13 årig pige, som led martyrdøden, hvorefter hendes sjæl fløj til himlen, som en due. Først blev hun sat i en tønde, hvor der blev stukket knive i, og så rullet ned ad gaden. Resten vil jeg ikke skrive om, for der er også børn som læser min blog.

En gammel forfatter, Henrik Pontopidan, født ca hundrede år før mig, har skrevet en historie, som han kalder “knokkelmanden”. Og ham og konen kalder deres datter for Eulalia. Det er faktisk en go historie, som handler om, hvordan de lever et liv i fattigdom, men kommer ved at knokle, til at blive velhavne.

Vi fik lige sovet et par timer, da vi kom hjem, og så kørte vi til Rømø, for det var fin solskinsvejr, og så skal man da ikke sidde hjemme og kukkelure. Det var lige noget for “huun” som Musse siger, for den drønede op og ned i klitterme, og os bagefter.

Nåh ja, så skulle vi da lige ha en go kop kaffe på Hattesgaard. Det er lige prikken over iet, for det er hyggeligt, og så kan man lige få et godt stykke kage til, hjemmelavet.

På ferien fik vi nogle sjove ideer, først vil vi have flyttet soveværelse, og så snakkede vi om at lave en lille butik, med lidt retro og antik, og hvad man ellers kan finde på, men det bliver først hen på sommeren.

I aftes var vi over grænsen, og fik aftensmad hos grækerne ved citypark. Det er billigt og så smager det godt.

Nåh ja, så er sådan en ferie jo ikke ren slankekur, så vi vil til at spise lidt mere sundt, nu her i fremtiden. Ja, rødbedesaften bliver da bedre og bedre, nu kan Musse næsten drikke det. Ja selv præsten er begyndt og købe sunde ting, for han har jo selvfølgelig også godt af, og få noget sundt og spise.

Vi skal til at drikke roibos te, hibiscus te, og spise jordskokker, og saltet kommer fra Himalaya. Nu her i weekenden, skal jeg nok prøve at skrive her på min blog, hvad det alt er godt for. Selvfølgelig skal man også have motion, så vi drøner da rundt med hunden, og så vil vi prøve op på golfbanen, og se om det er noget for Musse, inden for den nærmeste fremtid.

Jeg slutter her.

Tak for i dag. Alle mine søde venner.

Mojn fra Jes

 

 

 

Ve e grillmeister å mallorka, en ung tyske, som læue e liv.

5336f6fc-43f5-4c9f-a2a0-4733773e24072e263cef-0724-4940-bc15-3ec2405c6d08 8d7bbdf7-f771-4fb2-8937-d6673f277275 c3184222-0309-4e8d-bb0f-e058e4505579 aed6702d-0ff2-4f4b-b231-cfd6c8a556c027da1ee2-5432-4e44-a376-9f4d5692930b[wpsocialite]


Som æ skrev så tau vi te Mallorka.

Nau dau´ku vi lig ve e puul i baitøj, i 17 18 grae, men e vand va sefølle ålt for kålt. Vi boi å et fistjæne hotel i en lille turistby, Can Pastilla, 10 kilomede fra Palma.

Den føjst dau, va vi sefølle rundt i den lille by, langs me e straan, o langs o få en goi øl i e solskin, ve e grill meister, en ung tyske, me en lille grillbar. Ham ku vi da snak me. Nåh ja, øl fik vi sefølle nok hve dau, o dæs berømt sangria, fæk vi sefølle o smacht et pa gang´.

Den jen dau, gek vi ind te Palma, langs en fin sti, me e sol højt å e himmel, lækket, hvo vi sefølle fek kigge å manne sjau og fin ting. Bland ant va i en fin antik butik, hvo Musse forelske sæ i en flot ring, som sefølle va temle dye, så vi køjt it nau den dau. Men hun ku jo it få en u a e hoi, så vi måt patu, se om vi it ku finn den butik e dau edde e gen. No problemos. Men så fålt hun æue en helt ann jen, ja den ka i se å det jen bille. Vi  blev enich om, at den va meie modæne o sjik.

Vi vill hai væt ind i den stoue dom kje´k, men det lykkes it o kom, vo de hai åfen. Men så tau vi da ba ind i en ann kje´k. Som om det sku ve nau for mæ, men det va faktisk en  fin oplevels. E indgang va en lang smal trap, op å en terrasse, højt æue e by, o så nej af en nan trap, o så kom vi essen i kje´k. Ja gammel va den jo, fra omkring 1230. Man ku køjf et lys, som man ku sæt hen for jen som e døj. Så Musse køjt da jet o stelt hen for vos forældre. Nåh ja, hun køjt å en halskee, af træ me et kors å. Hun e essen it melem af e folkekje´k, o hun troue it å guj, men så e det jo godt at han troue å hinn. Hva betyæt, ba hun nyæt.

Det sku sefølle manne pangsjoniste me e flyve, o æ tøs de va nau vrævle, ba for det de kom halvanden tiim for sill. Så de vrævle e hele vej te e hotel. O det va it gaun æue, da vi sku hjem e gen, for æ troue e flyve va tre fjæng stoun for sill, så tåt de det va for dårle. Det va sefølle it åll, som va sån.

Musse hai køjt nau lække ost å e færg te Lolland, o nau lække vin i e lufthavn, så vi richte ku hyg vos å e hotel. Moddi som hun kålle sæ selv, hai å køjt en kniv, te to euro, det tåt hun va tombe billich, o nau stearinlys, men hun tåt de stank, så dem måt vi sæt u å e terrasse, sammel me min ny sko, for de stank faktisk å temle galt, som ny sko no ka gøj.

Essen va vi da en tue inn o se e ustilling me Miró. Æ må indrøm, det va it lich nau for mæ, men Musse ku faktisk godt li nau aat. Så hun køjt da nau suvenie.

Den sist dau, sku vi tjek u, e klok tolv. Men vi blev føst samle op e klok ti minudde æue ti, om audne, så vi spuu sefølle i resepsjon, nåh.-vi ku lej e væ´ls for 20 euro, så det gø vi. Troi vi da. Så vi hygge vos føst ve e puul i e sol, o te auden ku da fint kom i bai, inn vi blev hint. Men fjæng æue oot, banke det jen å e dø, hvornå ska i ue, det va da ba e rengøringsdaam. Nåh, sån ve halv ti ti, ok så gek hun e gen. Så vaet det alle læng´, så ringe e telefon, at vi da kun ku lej e væ´ls te e klok sais. Æ va essen lich å vej i bai, men så måt vi pak sammel.

Nå, men vi fek da tjekke ue, vo han snøi sæ selv. Han soi 35 euro, men det stau 53, å det soi æ te ham, men æ fæk da femten auro te bach å 50, nåh ja, sån ka det gå. Vi tau da ba en taxa te e lufthavn, o fek e lidt audensma. O så vaet det alle læng´, så kom åll e pangsjoniste e gen.

Æ må helle slut, for essen blyve e historie vist ålt for lang, men æ ska nok få skrevn nau meie i løfe a e uch.

mojn åll min søde venne.

æuesædels oversættelse

Hos “grill meister” på Mallorca, en ung tysker, som lever livet.

Som jeg skrev, så tog vi til Mallorca.

Nogle dage kunne vi ligge ved poolen, i 17 18 grader, men vandet var selvfølgelig for koldt. Vi boede på et 4 stjernet hotel i en lille turistby, Can Pastilla, 10 km fra Palma.

Den første dag, var vi selvfølgelig rundt i den lille by, langs med stranden, og langs og få en go øl i solskin, hos “grill meister”, en ung tysker, med en grill bar. Ham kunne vi da snakke med. Nåh ja, øl fik vi selvfølgelig hver dag, og deres berømte sangria, fik vis selvfølgelig også smagt et par gange.

Den ene dag gik vi til Palma, langs med en fin sti, med solen højt på himlen, lækkert, hvor vi selvfølgelig fik kigget på mange sjove og fine ting. Blandt andet var vi i en fin antik butik, hvor Musse forelskede sig i en flot ring, som selvfølgelig var temmelig dyr, så vi købte ikke noget den dag. Men hun kunne ikke få den ud af hovedet, så vi måtte absolut finde den butik næste dag igen. Ingen problem. Men så faldt hun over en hel anden en, ja den kan i se på det ene billede. Vi blev enige om, at den var mere moderne og elegant.

Vi ville havde været inde i den store domkirke, men det lykkedes ikke at komme når de havde åbent. Men så gik vi da bare ind i en anden kirke. Som om det skulle være noget for mig, men det var faktisk en fin oplevelse. Indgangen var en lang smal trappe, op på en terrasse, højt over byen, og så ned ad en anden trappe, og så kom vi ellers i kirke. Ja, gammel var den jo, fra omkring 1230. Man kunne købe et lys, som man kunne sætte hen for som er død. Så Musse købte da et, og satte det hen for vores forældre. Nåh ja, så købte også en træ halskæde med et kors, selv om hun ikke er medlem af folkekirken, hun tror ikke på gud, men så er det jo godt, at han tror på hende. Hvad betyder det, bare hun nyder det.

Der skulle selvfølgelig mange pensionister med flyet, og jeg syntes de var temmelig vrøvlede, bare fordi de kom halvanden time for sent. Så de vrøvlede hele vejen til hotellet. Og det var ikke gået over, da vi skulle hjem, jeg tror flyet var tre kvarter forsinket, så syntes de det var for dårligt. Det var selvfølgelig ikke alle der var sådan.

Musse købte noget lækkert ost på Langelandsfærgen, og noget lækkert vin i lufthavnen, så vi rigtig kunne hygge os på hotellet. Muddi, som hun kalder sig selv, havde også købt en fin kniv til to euro, hun syntes det var mega billigt, og nogle fyrfadslys, men hun syntes de stank, så dem måtte vi sætte ud på terrassen, sammen med mine nye sko, for de stank også temmelig meget, som nye sko nu kan gøre.

Ellers var vi da inde og se udstillingen med Miró. jeg må indrømme, det var ikke lige min smag, men Musse kunne faktisk godt li noget af det. Så hun købte da nogle souvenir.

Den sidste dag skulle vi tjekke ud kl 12, men vi blev først samlet op 22 10, så vi spurgte i receptionen, nåh ja vi kunne leje værelset for 20 euro, så det gjorde vi. Troede vi da. Så vi hyggede os først ved poolen i solen, og til aften kunne vi da fint nå at komme i bad, inden vi blev hentet. Men kvart over otte bankede det  på døren, hvornår skal i ud, det var rengøringsdamen. Nåh, sådan ved halv ti ti, ok og så gik hun igen. Så varede det ikke længe, så ringede telefonen, at vi da kun havde lejet værelset til kl seks. Jeg var ellers lige på vej i bad, men så måtte vi pakke sammen.

Nå, men vi fik da tjekket ud, hvor han snød sig selv. Han sagde 35 euro, hvor der stod 53 , og det sagde jeg til ham, men jeg fik da 15 euro tilbage på 50, sådan kan det gå. Vi tog da bare en taxa til lufthavnen, og fik lidt aftens mad. Og så varede det ikke længe, så kom alle pensionisterne igen.

Jeg må hellere slutte, ellers bliver historien alt for lang, men jeg skal nok få skrevet noget mere i løbet af ugen.

Mojn, alle mine søde venner.

 

 

 

E klok ti, nåh nej e jauden e klok ti

df9934e0-44b3-431d-96d8-91874d863a93 cf9aa623-c2fc-4547-92ea-f87cd4b6732d c8e27687-c4bc-4212-bef2-2b16dc989262Den stjamp vi sku da it te Billund e klok ti, nej far sin dædde soi, det e da føst e jauden. Det past mæ moi bæ, for æ sku da å arbe.

Nå, men så kom æ da i goi ti, o e præst va læng klar, me møts o stok. Men vi tau no lich en kop kaffe føst. Så ringe e dædde, ja hun ku it nå i køjf nau te sin søn,om vi it lich ku orden det føst. Keine problem, vi sust au. Bilka, ja de hæ da læng åfen, så vi måt lich køjf nau leichtøj. Men det tau snart 3 kvarte’. Men e dælde hau da alichevel køjt nau i lufthavn. Så va ålt jo godt.

Æ troe den blev halvto inn æ kom e seng.

Hva betyæt ba vi nyæt.

Det e jo det æ lich må fortæl jæ. For æ sidde da he i e sol i baitøj, å en terrasse å Mallorka. Så vi nyæt.

Selv om Musse tøs vi ska gå ind te e by. Æue sais kilomede. Det hæ vi godt af, saie hun, æ vil no helle sit ve e puul, o drik øl o sjusse.

Nå ska vi nok tai nau fint ve me hjem.

E mening va essen, at vi lich sku en tre fie dau te Paris, o så i sommehus ve Henne straan. Men så ku vi se, at det vill gi regn det mest af e uch i Frankrig, så fålt vi lich æue et godt teboi, o så fek vi essen pakke e kuffede, det e jo det æ saie, så hva betyæt, ba man nyæt. 😎👠

Ja de røj højhæle hæ Musse sefølle me, o en lang røj kjyvl. Klar te o dans flamingo. Æ ska nok tai nau fin bilre te næste uch.

Så va æ o lich te dans me Rie, æ troi l måt kom me ind o tai et os bilre af Rie o sin ny dansepartne, men Lars, e danse lære soi at vi it måt kom me ind, så blev det te en knoch, men sefølle va hun da glai for o ha me mæ.

No vil Musse snart afstai, så æ slutte, o ha no en richte goi synda.😎🍺👍

æuesættels oversættelse

Den skøre, vi skulle da til Billund klokken ti, nej far, datteren sagde, det er da først i aften. Det passede mig meget bedre, for jeg skulle da på arbejde.

Nå, men så kom jeg da i go tid, og præsten var længe klar, med hue og stok. Men vi tog nu lige en kop kaffe først. Så ringede datteren, ja hum kunne ikke nå og købe noget til sin søn, om vi ikke lige kunne ordne det først. Ingen problem, så vi kørte. Bilka, de har da længe åben, så vi måtte lige købe lidt legetøj. Det tog næsten tre kvarter. Men datteren havde alligevel købt noget i lufthavnen, så var alt jo godt.

Jeg tror den blev halv to inden jeg kom i seng.

Hvad betyder det, bare man nyder det.

Det er jo det jeg lige må fortælle jer. For jeg sidder da her i solen i badetøj, på en terrasse på Mallorca. Så vi nyder det.

Selv om Musse synes, at vi skal gå ind til byen. Over seks kilometer. Det har vi godt af siger hun, selv om jeg nu hellere vil sidde ved poolen og drikke øl og sjusser.

Nå, vi skal nok tage noget fint vejr med hjem.

Meningen var ellers, at vi lige skulle en tre fire dage til Paris, og så i sommerhus ved Henne strand. Men så kunne vi se at det ville gi regn det meste af ugen i Frankrig, så vi faldt lige over et godt tilbud, og fik ellers pakket kufferterne, det er jo det jeg siger, hvad betyder det, bare man nyder det.

Ja de røde højhælede har Musse selvfølgelig også med, og en lang rød kjole. Klar til at danse flamingo. Jeg skal nok tage nogle fine billeder til næste uge.

Så var jeg lige til dans med Rie, jeg troede at jeg måtte komme med ind og tage nogle billeder af hende og sin nye dansepartner, men det ville Lars, danselæreren ikke ha, så det faldt til jorden. men Rie var selvfølgelig glad for at ha mig med.

Nu vil Musse snart afsted, så jeg slutter her, og ha nu en rigtig dejlig søndag.

Mojn fra Jes

 

Æ måt gi e præst ret, han måt lich ret mæ..

a8d3dfe1-244d-41fb-a058-b8bda67c561b a459b398-1ea6-4e61-a2ec-a8e421a819e6 22f972ca-3ea3-4ab3-9210-447b582d9aed

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja ja som sevanle, va Musse o mæ i Flensborg, men it for o få kaffe o kach, men morn ma. Me boble. Vi hæ væt dæ fø, Marien Café. Æ fortål ham jo, at æ for det mest køjt økologisk.

No hai æ jo vist ham et bille af den fin morn ma. Det e da vist it møje økologisk æue det i fæk, e sild  e full af nitrit, o hva me e rest smie de det ue !?

De stoue stykke fisk ku vi da hel it spis, o slet it Musse, for hun ka slet it li fisk, selv om vi beche smacht å et.  O så det fin pynt, som va laue af gullerø´o salat,  det smie de jo nok o ue.  Vi snakke o om et, for fø måt man da gi e ma reste te e svin, det vil æ no præv o spø dem om, næste gang vi kømme forbi, o vi va jo it de jennest, som fæk såt fint mornma, for e kro va fyldt, selv om det va tirsda.  Så det gie nau af en affalds bunk´.

Æ fek o lich en beskei å feisbuk, at det va en vandretue e dau, fra Vemmingbund, af jen af min gammel veninde, som vi lich mødt op i e kryds, o hun tot vi så glai ue, det gø hun no å.

De ska gå te Dynd o Skell, o møjes ve nau det heie Skrækkehøj, o så te bach af e sjendarmsti. De gø da nau u a et, det e nemle en tue å tyv kilomede. Men de hæ da e ve mæ sæ e dau, ingen sne kun e lidt blæst, så fe de nok røj kinde.

Essen hæ vi da o væt å Romø, o å vej kom vi lich forbi Bigården, lich æue for e vej ind te Paibor moto baan, det vo prins jogge hæ væt nau gang´. De hæ sån lille gårdbutik me økologisk ting o sache. Vi køjt nau robeie,  nau efle, nau pære, o en masse anne fin ting. Det blev no it te de lang ture i e klidde, for det va hunde koldt.

Det e for det  æ hæ løst om e robeie, at de sku ve temle sund´. Så æ hæ præue o lau e lidt robei saft;, to robeie, jet efel o en gulerou, op i e saftpresse, o så me e saft af en kvart citron. Det smache tombe godt! Så æ måt lich præu e gen, men så tau æ lich en halv teske kardemomme i, det blev det it ringe af.

Musse e å arbe. De tau astai freda ve e klok ni, o kømme hjem e dau, he eddemæ´. Så vi hæ snakke e lidt o skrevn e lidt sammel, ja æ ka næsten it la ve mæ o fortæl je et, hun skrev,  ” jeg elsker dig, ûber alles”, æ tot det va så søjde. Det e måske for det æ hæ køje sin søn te Flensborg, o hint ham  e gen, e klok fem e gå mornes. Han va da å diskotek å Volks Bad, nei ve e havn. Hva gø man it for de ung´.

E præst ringe lich, o spu om æ ku kø op o hint sin dædde i Billund e morn tile, for han hæ jo ingen kø´kort. Som om æ it hæ et arbe. Men hva gø man it for en goi ven.

Han spu o edde Musse, for hun hæ nemle køjt en ga´hund, fra Spanien, o sån jen vil han o gern køjf. Så hun må u o fortæl ham hvodan man gø, jen af de næmest dau´.

Æ ka it sit hæ e hele dau, for æ hæ et frossen vandrø´ å Kegnæs, så æ må helle kom langs, inn det ge helt galt.

Ha en richte goi synda.

æuesættels/oversættelse

Ja ja, som sædvanlig var Musse og jeg i Flensborg, ikke for at få kaffe og kage, men brunch. Med bobler. Sekt. Vi har været der før, Marien café. Jeg fortalte ham jo, at jeg for det meste købte økologisk. Nu havde jeg jo vist ham det billede af den fine brunch.

Det er da vist ikke meget økologisk over det i fik der, og fiskene er fyldt med nitrit, og hvad med resten, smider de det ud?!

De store stykker fisk kunne vi da heller ikke spise, og slet ikke Musse, for hun kan ikke li fisk, selv om vi smagte på det. Og så det fine pynt, som var lavet af gulerødder og salat, det smider de jo nok ud. Vi snakkede om det, for før måtte man gi det til svinene. Det vil jeg prøve at spørge dem om næste gang vi kommer forbi, for vi var jo heller ikke de eneste som fik sådan noget fint brunch, kroen var fyldet, selv om det var tirsdag. Så det må da gi noget af en affaldsbunke.

Jeg fik også lige en besked på facebook i dag, at der var arrangeret en vandretur i dag, fra Vemmingbund, af en af mine gode veninder, som vi lige mødte oppe i krydset forleden, hun syntes vi så glade ud, det gjorde hun nu også.

De skal gå til Dynt og Skelde og til noget der hedder Skrækkehøj, og tilbage igen ad Gendarmstien.. De gør da noget ud af det, det er nemlig en tur på tyve kilometer. Men de har da vejret med sig, ingen sne, kun lidt blæst, så de får da røde kinder.

Ellers har vi da også været på Rømø, og på vejen kom vi lige forbi Bigaarden, lige overfor vejen ind til Padborg motorbane, der hvor prins Joakim har kørt nogle gange. De har sådan en lille fin gårdbutik, med økologiske ting og sager. Vi købte nogle rødbeder, æbler, pærer og en masse andre fine ting.

Det blev nu ikke til de lange ture i klitterne, for det var hundekoldt.

Det er fordi jeg har læst, at rødbeder skulle være sunde. Så jeg har prøvet at lave rødbedesaft; to rødbeder, et æble, og en gulerod op i saftpresseren, og så saften af en kvart citron. Det smagte vildt godt! Så måtte jeg lige prøve det igen, men så tog jeg lige en halv teske kardemomme i, det blev det ikke ringere af.

Musse er på arbejde. De tog afsted fredag, ved ni tiden, og kommer hjem her i eftermiddag. Så vi har snakket og skrevet lidt sammen, ja jeg kan næsten ikke lade være med at fortælle jer det, hun skrev; “jeg elsker dig, über alles”, jeg syntes det var så sødt. Det er måske fordi, at jeg har kørt og hentet hendes søn, som var på diskotek i Flensborg, Volks Bad. Hvad gør man ikke for de unge.

Præsten ringede lige, om jeg kunne køre til Billund i morgen tidlig, efter hans datter, for han har jo ingen kørekort, som om jeg ikke har et arbejde. Men hvad gør man ikke for en go ven.

Han spurgte også efter Musse, for hun har nemlig købt en “gadehund” fra Spanien, og sådan en vil han også gerne købe, så hun må ud og fortælle ham hvordan man gør, en af de nærmeste dage.

Jeg kan ikke sidde her hele dagen, for jeg har et frossen vandrør på Kegnæs, så jeg må hellere komme afsted, inden det går helt galt.

Ha en fortsat god søndag.

Mojn fra Jes