Ve e grillmeister å mallorka, en ung tyske, som læue e liv.

Vi va kun lich kommen hjem, så tau vi da te Romø

f4a526f3-7a63-4490-a74f-49d8778c1797a25b1aa3-def9-4f79-b8a0-b2af950a5680 4db337a5-579c-4958-80b5-ccbf0bc5bd25 36ca864f-0bf8-4b76-8954-f250637f491c 90c4fc63-c5bf-4f65-b343-f83ecdf87491Jo vi kom da hjem synda morn e klok lidt i fie, me e flyve fra Mallorka, o man ka sefølle it sån richte sau i e flyve, måske en halv tim, så e man da e lidt sævne e rest af e dau. En pangsjoneret lære sat da ve siin af mæ, ja det va jo det me, at den va tre fjæng stoun forsinke, o han skul gern te brons e klok ti, o så måt æ lich fortel ham, at vi sku køj te Gråsten. “Nåh øhh det er da ret langt, tar det ikke et en fire fem timer ?” Han va jo københavne, så hva ve han da om det. Nej, soi æ, godt tre time så e vi da hjemm.

Æ va nau stolt da hun sust rundt i den røj kjyvl. Vi fandt da o nau kastanjette, så no ska hun vist te o øjf sæ.😅☝️

For lich o kom tebach te e Mallorka tue, så hej e kje´k Santa Eulalia, det e et græsk pichenaun,  som betye “veltalende”,  Eulalia fra Barcelona,  handle om en 13 årich pich fra Barcelona, som lei e matyrdøj, hvo edde hinnes sjæl fløj som en du´, te himmels. Hun blev føst sådden i en tynd´, hvo det blev stokken kniv´i og rulle nei a e ga. E rest vil æ it skryv om, for det e o bø´n som løs min blog.

En gammel forfatte, Henrik Pontopidan, født ca hunne år fø mæ,  hæ skrævn en historie som han kålle e knokkelmand. O ham o e kuun kålle des dædde for Eulaia. Det e faktisk en goi historie, som handle om, hvodan de læue e liv, som galt fatte folk, men kømme ve o knokkel, te o blyv velhauen.

Vi fek lich saue et par time, da vi kom hjem, o så sust vi da af te Romø, for det var fin solskin, o så ska man da it sit hjem o kukkelu´.  Det va lich nau for e huun, som Musse saie,  for den sust da op o neje i e klidde, o vos e bach edde.

Nåh ja, så sku vi da lich ha e kaffe å Hattesgaard. Det e lich e prik æue e i, for det e hygle, o så ka man lich få et godt styk kach te, hjemlaue.

Å e ferie fek vi nau sjau idée, føst vil vi ha flyt sauvæ´ls, o så snakke vi om o lau en lille butik, me lidt retro, antik o hva vi essen ka fin å. Så vi ska nok få e ti te o gå, men det blyve føst hen å e somme.

E jaus va vi lich nei eue e græns, o fek audens ma, ve e græge´, nei ve e Citypark. Det e billich og smache tombe godt.

Nåh ja, så e sån ferie e jo it ren slanke kur, så vi vil te o spis e lidt meie sundt, no he i e fremti. Ja e robeie saft, blyve da bæ o bæ, no ka Musse næsten o drik´et. Ja selv e præst e begyndt o køjf sund ting, for han hæ sefølle o godt af, o få nau sundt o spis.

Vi ska te o drik roibos, o hibiskus te, o spis joueskokke, o e sålt e fra Himalaya. No he i weekend, skal æ nok præu o skryv å min blog, va det ålt e godt for. Sefølle ska ma o ha nau mosjon, så vi sus da rundt me e huun, o så vil vi præu op å e golfbaan, o se om det e nau for Musse, inn for den næmest fremti.

Æ slutte he´.

O tak for e dau. Åll min søjde venne.

Vi var kun lige kommet hjem  så tog vi da til Rømø.

Ja vi kom da hjem søndag morgen, klokken lidt i fire. med fly fra Mallorca, og man kan selvfølgelig ikke sådan rigtig sove i flyet, måske en halv time, så man er lidt søvnig resten af dagen. En pensioneret lærer sad ved siden af mig, ja det var jo det med at den var tre kvarter forsinket, og han skulle da gerne til brunch klokken ti, så måtte jeg lige fortælle ham, at vi skulle køre til Gråsten. Nåh øhh, det er da ret langt, tar det ikke en fire fem timer? Han var jo Københavner, så hvad ved han da om det. nej, sagde jeg godt tre timer, så er vi da hjemme.

Jeg var mega stolt da Musse drønede rundt i den røde kjole. Vi fandt da også nogle kastanjetter, så nu vil hun vist til st øve sig.

For lige at komme tilbage til Mallorca turen, så hed kirken Santa Eulalia, som er et græsk pigenavn, og betyder “veltalende”. Eulalia fra Barcelona,  handler om en 13 årig pige, som led martyrdøden, hvorefter hendes sjæl fløj til himlen, som en due. Først blev hun sat i en tønde, hvor der blev stukket knive i, og så rullet ned ad gaden. Resten vil jeg ikke skrive om, for der er også børn som læser min blog.

En gammel forfatter, Henrik Pontopidan, født ca hundrede år før mig, har skrevet en historie, som han kalder “knokkelmanden”. Og ham og konen kalder deres datter for Eulalia. Det er faktisk en go historie, som handler om, hvordan de lever et liv i fattigdom, men kommer ved at knokle, til at blive velhavne.

Vi fik lige sovet et par timer, da vi kom hjem, og så kørte vi til Rømø, for det var fin solskinsvejr, og så skal man da ikke sidde hjemme og kukkelure. Det var lige noget for “huun” som Musse siger, for den drønede op og ned i klitterme, og os bagefter.

Nåh ja, så skulle vi da lige ha en go kop kaffe på Hattesgaard. Det er lige prikken over iet, for det er hyggeligt, og så kan man lige få et godt stykke kage til, hjemmelavet.

På ferien fik vi nogle sjove ideer, først vil vi have flyttet soveværelse, og så snakkede vi om at lave en lille butik, med lidt retro og antik, og hvad man ellers kan finde på, men det bliver først hen på sommeren.

I aftes var vi over grænsen, og fik aftensmad hos grækerne ved citypark. Det er billigt og så smager det godt.

Nåh ja, så er sådan en ferie jo ikke ren slankekur, så vi vil til at spise lidt mere sundt, nu her i fremtiden. Ja, rødbedesaften bliver da bedre og bedre, nu kan Musse næsten drikke det. Ja selv præsten er begyndt og købe sunde ting, for han har jo selvfølgelig også godt af, og få noget sundt og spise.

Vi skal til at drikke roibos te, hibiscus te, og spise jordskokker, og saltet kommer fra Himalaya. Nu her i weekenden, skal jeg nok prøve at skrive her på min blog, hvad det alt er godt for. Selvfølgelig skal man også have motion, så vi drøner da rundt med hunden, og så vil vi prøve op på golfbanen, og se om det er noget for Musse, inden for den nærmeste fremtid.

Jeg slutter her.

Tak for i dag. Alle mine søde venner.

Mojn fra Jes

 

 

 

Ingen kommentarer endnu

Der er endnu ingen kommentarer til indlægget. Hvis du synes indlægget er interessant, så vær den første til at kommentere på indlægget.

Skriv en kommentar

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *

 

Næste indlæg

Ve e grillmeister å mallorka, en ung tyske, som læue e liv.